Er det én ting jeg ikke er, så er det en rocker. Misforstå meg rett, jeg kan høre på rock. En låt. To låter. Kanskje tre. Kanskje! 

Tro meg, jeg har testet. Det er man nesten nødt til å gjøre når man blir sammen med en som elsker rock og ikke skjønner seg på verken Elephant Man, Dizzee Rascal eller Joe. Men han har vært tålmodig. Sjukt tålmodig. Mer tålmodig enn meg. For jeg klarer bare tre låter. Max. Likevel, når mannen klarer å skaffe billetter til utsolgt Sam Smith i Paris, så blir man med på Motörhead-konsert i samme by. Og man hører på rock. Eller i mitt tilfelle; sovner til rock.

Jeg sovnet hvertfall med stil; I faux fur, skinnimitasjon og band t-skjorte.

Read previous post:
MITT. BARE MITT.

Close