*Innlegget er tidligere publisert på min gamle blogg.

Seriously though, let’s call a spade a spade
-Muscles don’t jiggle when you walk.

Diskusjonen ender alltid opp med “Er hun et godt forbilde? Hun er ikke curvy eller plus size. Hun er feit. Er det greit å promotere fedme på denne måten? Hun er jo feit. Hun er usunn!”

Kjært barn har mange navn. Hvilken definisjon jeg faller under kan i og for seg være det samme. Fra vi blir født blir vi satt i bås. Vi knyttes til kjønnsroller, til begrep og til kategorier. Definisjonen på rollene, begrepene og kategoriene kan variere fra person til person, men de eksisterer. Fra første dag.  Har vi egentlig muligheten til å utfolde oss fritt? Til å utvikle oss som vi selv ønsker? Eller begrenses vi av båsene vi plasseres i og begrepene som brukes til å definere oss?

Ok, så er jeg feit. Om jeg er et godt forbilde? Om jeg promoterer fedme? Om jeg er usunn? Helt ærlig, bryr du deg egentlig? Du som kommenterer bilder til fremmede mennesker på internett. Du som snakker om at noen mennesker er for tynne. Så tynne at det er helseskadelig. Du er ofte den samme som også snakker om at andre er for tjukke. Så tjukke at de vil få diabetes og dø av livsstilssykdommer. Du, ja. Bryr du deg egentlig? Om denne personen røyker 50 sigaretter om dagen. Bryr du deg? I din verden har ikke det noen innvirkning på om personen eller sunn eller usunn. De mange elementene som kan påvirke et menneskets helse. Både psykisk og fysisk. De bryr du deg ikke om. Det eneste du velger å bry deg om er at dette mennesket er alt for tynn eller alt for tjukk og at det er helseskadelig. Du tenker ikke at dine kommentarer kan være minst like skadelige.

10959645_442142945937971_1166873704958174801_n

Jeg er glad jeg har tykk hud. Huden er minst like tykk som meg. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg antageligvis latt meg knekke for lengst. Som mennesker søker vi bekreftelse. Som mennesker har vi meninger. Og internettet gjør det alt for lett å ytre de.

Personlig mener jeg mye.
Jeg ytrer meg ofte, men jeg vet også når jeg bør holde kjeft.

Jeg er feit. Jeg trener. Jeg kler meg i bikini om sommeren, og kler meg naken om natta. Noen ganger spiser jeg sunt. Veldig sunt. Andre ganger spiser jeg usunt. Veldig usunt.

Jeg har vært feit siden jeg var liten. Det er ingen unnskyldning. Det er fakta.
Jeg har vært tøff siden jeg var liten. Det er en kvalitet. En kvalitet som har reddet meg mange ganger.

Du tror at jeg er syk og kommer til å dø av livsstilsykdommer. Kanskje det. Men jeg er ikke syk.
– Jeg er bare tjukkere enn deg.

Alle fysiske helsetester jeg har gjort har vært fantastiske. Hadde du ikke truffet meg, men sett blodprøveresulatene mine hadde du sikkert trodd jeg veier 60 kilo. Jeg veier 100. Minst. Noen ganger ca et tonn. Men når jeg løper, løper jeg fortere og lengre enn mange av mine slanke venninner. Når jeg løfter, løfter jeg mere. Jeg er feit. Jeg snakker til og med offentlig om at det er greit å være meg. Til tross for at jeg er feit. Men jeg promoterer ikke fedme. Jeg sier ikke “Hei, jeg er feit og vil at du også skal bli som meg. Spis mer, tren mindre og bli feit du også”.

Jeg fronter ikke fedme. Jeg fronter mangfold. Jeg omfavner ulikhetene. Forskjellene.
Jeg setter pris på mennesket. Kvalitetene. Egenskapene. Styrken. Troen.

Er jeg et forbilde? Kanskje for noen. Ikke på grunn av størrelsen min. Ikke fordi jeg er tøff nok til å bruke ordet feit fremfor “overvektig” eller “frodig”, men fordi jeg står opp mot et samfunn som sier at dersom du er feit er du ikke være vakker. Et samfunn som sier at dersom du er feit, er du mindre verdt. Et samfunn som stiller krav og setter restriksjoner til hvem du kan være og hvordan du kan se ut for å aksepteres.

Vi trenger flere forbilder.  Vi trenger flere som støtter opp.Flere som kjemper. Kjemper for et samlet felleskap.
– Uavhengig av størrelse, vekt, farge eller nasjonalitet.

Read previous post:
MAKE IT FEEL RIGHT

Close