Varme vinterdager. Plussgrader og sol. En dag til jul. Jeg står opp. Tar på meg det nye blå skjørtet. Ber pappa kle på seg for å hjelpe meg med bilder. Mamma ber meg ta på meg lebestift. Helst rød. Paljettene på skjørtet speiler solstrålene som skinner ned på oss. Pappa og meg. De minner meg om snøen. Glitrende snøfnugg og istapper.  Pappa lurer på om jeg ikke fryser. Mener at jeg er gal som går ute uten strømpebukse på denne tiden av året. Jeg ser at han er kald. Fryser på fingrene mens han prøver å ta bilder. “Trykk forsiktig, så fokuserer den automatisk” sier jeg.  “Jeg gjør det” svarer han. Trykket hans er alt annet enn forsiktig. Det er lett å se.  Jeg ler av han. Spør om han fryser. Han svarer nei og trekker opp jakka.

Skjørtet kjøpte vi sammen. På Lindex. Pappa og jeg. Han synes det var fint. Genseren også. Det som skulle være en liten tur i butikken for å kjøpe sennep og sylte ble en real shoppingtur. Julegaver. Skjørt. Gensere. Blondesokker med glitter på. Pappa lurte på om jeg pleide å kjøpe klær på Lindex. Nei. Jeg pleide ikke det. Ikke før. Men nå – nå som de har paljetter og store størrelser. Nå gjør jeg det.

GET THE LOOK:
GENSER I ULLBLANDING FRA LINDEX
TYLLSKJØRT FRA LINDEX

Read previous post:
ER JEG FEIT? JA, DET ER JEG.

*Innlegget er tidligere publisert på min gamle blogg. Seriously though, let’s call a spade a spade -Muscles don’t jiggle when...

Close